Ble lang i maska da posten ble åpnet i dag. Et julekort fra en fraværende onkel! Sist jeg hørte noe fra han, var en gave til min konfirmasjon. Det var jo koselig å plutselig bli tenkt på da, men... Jeg har jo fått bittelitt sms kontakt med min far de tre-4 siste årene, og sist jeg såg han er da jeg var 19 år. Jeg veit ikke hva jeg synes...det er litt merkelig følse at du egentlig har familie, men på en måte ikke. Jeg har egentlig bare 3 jeg anser som virkelig familie, som jeg ser en gang i året. EN av dem stiller opp så langt det lar seg gjøre, broder`n, men har ingen i nærheten. Og så har jeg jo min hodebry-kjære sønn da. Men jeg er stolt over at han tar utdannelsen sin, og ikke har spesielt alvorlige problemer med han.
Mine tanker går til mor og bestemor - mutter`n og storemor, på "den andre siden". De har det nok bra der dem er, men dem kunne godt hvert her synes jeg. Kanskje jeg skal lage en liten juleoppsats med bilder og lys, og håpe på at de er her i julen.
Lag den oppsatsen.. ikke for det.. de er med deg uansett Kristin <3
SvarSlettDe følger helt sikkert med deg, Kristin, og de er stolte over den du er. De er ikke bare med deg nå i førjulstida, men ellers i hverdagen også.
SvarSlettDu er heldig som har en kjekk sønn, gled deg over det.
Lag en fin juleoppsats, sett opp bilder og tenn lys for dem hver kveld. Det er slike ting som gjør godt!!
Klem fra meg!