Bye bye 2014

Julen har vært en kald fornøyelse.
Julaften var vi i Hemsedal. Trivelig der, stille og rolig kan jo diskuteres. Med 3 dachser, to av dem som ikke står stille ett sekund og lager i grunn mye lyd, i forhold til Sissi da vel og merke. Slitne dro vi hjem seint 1. dag, -24 til -21. Kaldt i huset var det da det ikke hadde blitt fyret på over to døgn, så det var bare å hive innpå i ovnen. Sissi kjempeglad for å komme hjem og har sovet siden.
3. dag ble det en liten tur ut med venner. Det er lenge siden jeg har vært ute på fest. Selv om jeg er ganske forsiktig med inntaket, blir jeg noe redusert dagen etter allikevel.
Nå er det siste døgnet i dette året.
Oppsummering for 2014. Ett bra år. Gått fort, hatt det travelt, men egentlig ikke fått gjort så mye forskjellig i år. Det ble endel hund på våren med sporkurs, hitrening og instruktør for ett kurs. Og så ble det drektighet og valper. Før det noen uker oppussing av kjøkkenet, en kjempejobb i en altfor varm sommer. Ikke en dråpe regn og det har vært langt borti 30 varme solstråler. Og jeg fikk kjøpt meg bil da. Det var godt det! Håper jeg blir like heldig med den som med alle andre biler jeg har hatt. Heldigvis kom vinteren seint og føret bra.
Nå er det bare å håpe og tro at 2015 blir ett knall år.

Siste uken

Så er det julaften. Litt nysnø og ganske kaldt i dag, -11. Ikke så mye snø i år, bortsett fra 2 store snøfall så er det bare litt som kommer. Passer meg utmerket.
I dag skal jeg ikke ha folk, første gang på mange år. Godt å kunne roe ned ett par hakk på en slik dag. Jeg stresser ikke så veldig i forkant heller. Prøver å la være å måtte gå inn i butikker rundt denne tiden. Massevis av folk, lange køer, summen av skravling, skrikende trette barn, og jodlig av julemusikk i tillegg. Og jeg tenker det er merkelig at så mange venter til siste liten med å kjøpe julegaver, det er jo 12 mnd å gjøre det på. Men det er sikkert noen som synes det er fantastisk å kjenne på julepulsen.
Sissi og jeg var hos hundefrisøren for å fikse litt på bryn og 4 bein. Der var det bare å lene seg tilbake og nyte. Den blide frisøren bydde på polsk julekake og kaffe med sukker og fløte ved siden av. Da Sissi var ferdig fikk hun to store never med smågodt. Dette er noen av de små gleder i hverdagen, noe uventet koselig.
God jul, husk å finne de små gleder.

Tanker om folk flest

Har bitt meg merk i ting som blir sagt og blitt standard uttrykk.
- vi sier jeg liker å ta meg ett glass vin om kvelden. Blir det virkelig ETT glass? Høres det bare mer rettferdiggjort ut å tilføye ett glass før vin eller øl, mens flaske eller bare vin kan tydes som mer.
. vi sier tusen takk når vi har betalt i kassen og får vekslepengene. Takker vi får at vi får igjen de rettmessige egne penger? Eller hva takker vi for? Er det for at vi fikk lov å handle der? I kassen blir det gjerne takk og vær så god flere ganger under en betaling. Er det ikke ekspeditøren som burde si takk for handelen, eller ha en fin dag.
- Vi må jo også betale for å få med maten hjem.Når en handler med seg en god del nå en jo ha poser å få dem med seg i. Poser med reklame for butikken som vi handler hos. Klart en kan være flink til å ta med seg masse poser selv, eller nett. Jeg synes det er ekstra service å få en pose, slippe å gå å vise alle hva du har kjøpt. Vingle ut av apoteket med pille esker i hendene, selv en liten pose som ikke brukende til noe annet.
- Veldig mange svarer på spørsmål med å begynne med nei eller ja, selv om det ikke er ja nei spørsmål.
- Komme på ett verksted for å bestille time, så får du spørsmål som hva er galt da? Aner ikke, det bør mekanikeren finne ut, jeg veit ikke, derfor jeg er her. Skjønner jo hva dem er ute etter da, hva som ikke er normalt med bilen. Da kan de sjekke hva som er feil og spare tid på feilsøk, jeg ser den.

Nok om det, men når en først legger merke til det så begynner jeg å observere ganske mye rart.'

I morgen skal jeg på Apoteket. Det er det verste jeg veit! Det tar så lang tid! Og varmt, dårlig luft, og dårlig plass til å gå mellom hyllene, spesielt nå i disse dynejakke tider. Egentlig skulle det vært garderobe i ganger for å henge av deg jakka, og en kaffe og toddy maskin så de ventende har å holde ut.
Nå har heldigvis Sissi blitt helt frisk. Folk tror det er bra i det sekundet møkka begynner å bli normal, ja det går rette vegen. Men fordi floraen hennes var helt på bunn, måtte hun ha antibiotika noen dager også. Og forsiktig opp foring, Holdt unna hunder og dems visittkort, av hensyn til magen hennes, og for andre hunders skyld. Kunne vært smittsomt, Eller stress for Sissi kunne magen begynne å tulle igjen. Jeg gjør iallefall alt jeg kan for at hun ikke skal få tilbakefall pga andre, først og fremst. Men nå er hun på normalen igjen, og vi har gått litt lenger lufteturer nå. Jeg lurer på om hun kunne fått tak i en liten rest av mus med gift inni...Jeg holdt kattene unna henne også så godt det lot seg gjøre. Vil ikke ha reprise.
Nå nærmer det seg jul, og julestemning har jeg ikke funnet i år. Kanskje den har fulgt med i søpla i fjor. Og skal ikke forundre meg om Sissi får løpetid i jula da hun skal ha to hanner i selskapet. Det må gå over en løpetid før det evt er lov med nytt kull.
Damen ble jo 5 år denne uken. Tiden går fort. Men regner med vi har 8-10 år til i sammen.

  

Maling her og der

Jeg har ett merkelig gammelt baderom. Det er smalt og langt, skråtak og flatt tak der dusjen står. To av veggene var grønne, de to andre...tja gulhvit. Og den malejobben som noen engang har gjort er ikke akkurat nøye.
Ingen skap eller hyller. En hylle satt jeg opp da jeg flyttet inn, og satt flere kurver på den. Nå har jeg kjøpt skap og hjørnehyller. Men da jeg skulle til å henge det opp, så jeg med en gang at dette ble grusomt. Veggene så skikkelig møkkete ut mot det hvite. Så her måtte det maling til. Fant en lys grå farge jeg synes er fin, og tenkte at veggen kan males inntil badet skal pusses opp helt.
Ble riktig så fint. Men så da ser jeg virkelig hvor grusomt taket var! Virkelig gul gammel maling. Så da var det å skaffe hvit maling og male taket også. Etter 3 strøk begynte det å bli fint, men ser etterhvert at det burde ha enda ett strøk.
Men nå så det så dumt ut med den andre kortveggen med gammel farge. Satte i gang med den også. Da jeg etter det trodde jeg skulle si jeg var ferdig fant ut at det tok seg bedre ut om ene langveggen fikk samme farge, så ble det maling der også. Dermed måtte jeg male vinduskarmer, døra og karmene der også. Da var det nok!
Normalt er det ganske enkelt å male vegger. Men gamle bad har alle rørene utenpå veggene, og her med taket som er for høyt ene siden og for lavt andre siden for normal arbeidsstilling, da ble det gym. Taket og veggen over dusjen var ikke lett. Jeg sto på en krakk inni kabinettet på 80x80, malebrett og rulle, klaring på noen cm til fjeset. Kan si det slik at det ble maling i håret også.

Nå har jeg endelig fått opp skap og hyller.

Mandag hadde det kommet mye mye snø! Mange fikk trøbbel den morgenen ja. Det var ett par varmegrader ute, så jeg håpet at snøen kom til å smelte så mye at jeg kom meg ut av plassen her. Men fant ut at da må jeg kanskje vente helt til våren. 

Snøfresen var ikke tatt ut av boden enda. Tenkte lenge og vel på hvordan jeg skulle få ut den uten å ødelegge hele greia. Det er ett høyt trinn den må ned. Fant til slutt ut hva jeg skulle bruke for å få den hel ned. Men så fikk jeg ikke startet den!

Så da ble det å ta skuffa fatt. Det ble for tungt. Fikk gravd frem bilen, laget en sti der jeg skal gå og litt av veien. Er veldig redd prolapsen skal slå meg ut denne vinteren også, så jeg måtte være forsiktig og stoppe i tide. Etter noen forsøk kom jeg ut med bilen. 

Tidlig tirsdag bar det avsted til veterinæren for å fikse på tennene og klørne til Sissi. Hun har alltid hatt dollarglis men etter valpe perioden ble det tannstein på nesten alle. Det ble jo foret med endel boksemat og valpefor, i tillegg til at svangerskap kan tære på også.

Da hun allikevel er "bortreist" under behandlingen, ble klørne tatt skikkelig også. 

Da vi kom hjem var hun frøsen og døsig. Hun hadde fått oppvåkningsprøyte, så våken var hun jo før vi dro fra klinikken. Men trøtt. Det ble teppe og varmeflaske. 

Ved middagstider ville hun ikke ha mat engang! Utpå kvelden var hun litt kvikkere og spiste litt. Men så kastet hun opp, og deretter diare. 

I dag har jeg gitt henne par skjeer mild Biola, og jeg trodde det gjorde susen. Det gikk noen timer, men så kastet hun opp det og diareen fortsatte. Håper virkelig hun slipper å måtte ut i natt, og at alt er ok i morgen. På tide å få i seg mat og være glad igjen.

Englevakt

En mor er alltid redd det skal skje barna noe.
Jonny kom hjem og inn til meg. Han sier kom ut. -Ja sier jeg, men nå spiser jeg. -Jeg har vært på taket sier han. -Det surret ikke så mye i mitt hode da jeg tenkte at jeg har ikke hørt han på taket, hvilket tak? -Kom ut.
Ja så da gikk jeg ut da. Jeg ser han har parkert ved inngangen, men ser egentlig ikke. Kameraten hans sto der, så jeg sier hei. Han svarer -"det gikk ikke rundt så fort". Så ser jeg en bulk på bilen. -"Har dere gått rundt med bilen, DEN bilen???!! RUNDT på taket???!!" Jeg ser at fronten har hengende støtfanger, lykter og speil er av, bulker i panseret, reservedekk på. -"jammen dere kjørte den hit??" -"ja, kranbilen dro oss opp på veien, og så skiftet vi dekk og vi kjørte hit". -"jammen DERE da?? Dere satt i bilen og bilen gikk rundt?? Like hele??" -ja, de hadde ikke en skramme og ikke vondt noe sted. Den rullet sakte rundt og landet på hjulene".
Det gikk ikke helt inn i mitt hode. Bilen så jo ganske bra ut. Jeg så for meg at da burde taket vært nedtrykket og vinduer knust, men det var på plass. De fortalte videre at dørene hadde sprettet opp og smelt igjen. Mobiltelefonen som lå i midtkonsollen hadde kommet i klem i døra. Da jeg fikk se den i tusen småbiter, nesten klippet i to, begynte jeg å ta det innover meg. Ikke at hverken bil eller telefonen var viktig, men at de begge sto her uskadet, og det gikk opp for meg hvor gæli dette kunne gått. Så glad for at bilen var så solid at ingen av de ble ødelagt. At ingen ble knust slik som mobilen. Jeg fikk hjerteklapp og ble skikkelig kvalm. Måtte bare få samlet meg litt, fortrenge det som kunne skjedd og heller bare fokusere på hvor utrolig heldige guttene var. Hvor heldig jeg var.
Første snøfallet, snødd hele dagen, og bakdekkene var gamle. Han skulle kjøpe nye dekk, men hadde satt på disse inntil videre, de var jo bedre enn dem han hadde brukt året før. Men det er bare det at dekk har ikke brukbar gummi når de er eldre enn 5 år.
Jeg spurte han om hva han hadde lært av dette. Jo, han forsto nå hvorfor jeg sneglekjører i slikt føre, heheh...og mitt stadige gnål om dekk er det en grunn til. Han hadde ikke kjørt i mer enn 50-60kmt fordi han visste om dårlige bakdekk. Det gikk seint opp for han også hva som egentlig hadde skjedd med dem og at de var så heldige.
Bilen har nå fått litt oppretting, dekk er bestilt.

Natten er herlig, naturen like så

Jeg har alltid likt nattetimene. Stille i gatene, stille med folk, stille på telefonen (ikke at jeg er plaget med det akkurat) Jeg blir ikke trøtt heller, liker å legge med når jeg er trøtt, da sovner en jo. Men jeg må liksom bare ha disse deilige timene først.
Jeg er nok ikke den som er tidligst våken, men prøver å ikke sove for langt ut på formiddagen, ikke at jeg har tendens til å sove mer enn 7 timer, er jeg heldig får jeg til 8 timer. Har jeg først våknet så må jeg stå opp, sengekos er ikke noe for meg.
Jeg har vært en liten tur ute med kamera i helgen. Ble bare noen høst motiv. Det som jeg tenker på i forhold til bildene mine, skal jeg korrigere og forandre dem til mer urealistisk utseende. Ser det har blitt så inn  legge til masse farger og lys, noen forvrenger de helt. Skal jeg begynne å gjøre det også tru? Liker det ikke, og jeg har hele tiden tenkt å holde de så virkelig som mulig. Men jeg føler litt på at det er ikke det andre foretrekker. Jeg tar bilder mest for min egen meditasjon, men skal en følge med i tiden? Mange liker mine motiver da, så kanskje jeg skal holde meg til det...?

Her er en trapp som naturen selv har pyntet.

Her er ett tre som er endel av i Nes, men jeg aner ikke hva slags. Jeg syns de er dekorative akkurat som naturen har pyntet de.

Her er ett vakkert løv tre, men som jeg har vært med å skapt helt annerledes. Det kan også være tøft i blant.

Så sitter vi her da

Nå har valpene fått nye hjem.
Da den første reiste syns jeg det ble en mangel i kassa, men det ble jo større plass til de to som ble igjen. Merket også at det ble mye mindre å skifte og vaske. Lettere med en valp i hver hånd enn å gå to ganger for å få de med. Men sukk...den søte rufseballen ble savnet.
Så gikk det par uker før neste reiste. Den fikk en reise med trailer helt til Bergen, hard tur for den det. Da den hadde reist ble det veldig stille! Det ble jo ingen å krangle med for den som ble igjen, og hele den store kassen helt aleine. Men Sissi og valpen hadde det jammen gøy nok i stuen.
Så reiste siste mann. Det var veldig vemodig. Jeg hadde virkelig lyst på han selv, så jeg måtte jobbe litt med meg selv for å være innstilt på at han skulle få nytt hjem.
Sissi leita etter han høyt og lavt i alle rom, og var skikkelig masete. I dag har hun innsett at valpen ikke er her. Hun var med på å rydde opp haugen med leker, bort med valpekassen og annet utstyr. Vasket og fått ordnet huset til hverdagen igjen. Utrolig hvor mye tid en får når ikke valpene er her. Er glad det ble bare tre valper, det er mye arbeid. Og Sissi har også vært som en valp i flere uker, hun har vært "bortreist". Det har hjulpet med å begynne med rutinene vi hadde, og jeg regner med at Sissi nå er "med" igjen om få dager.
Så sitter vi her da. Godt jobba. Kan med hånden på hjertet si at jeg har gjort alt det jeg kan for å gi valpene en god start på livet, Sissi har også vært flink, og har fått fine barn også. Mye kos har det vært. Nå skal vi kose oss vi to.

Dame...??

At jeg ikke bare kan holde kjeft!
I kveld var vi som bidro mest på veterantreffet invitert på Pizza på Hjørnet. Flere ganger i det siste har jeg tatt meg i at jeg ikke kan skjerpe meg! I kveld skulle jeg virkelig ta meg sammen. Kledde meg litt dame, grudde meg litt til møtet. Jeg kjenner vel ingen der.
Vi ble 15 til bords. Det ble tatt opp litt om treffet, før og etter og for neste år. Jeg fikk god applaus for jobben jeg hadde gjort med bildene. Noe som er litt pinlig i øyeblikket, men veldig godt å få.
Det var heldigvis par damer til med der, men mine "naboer" ved bordet var menn. Praten gikk løst og greit, pizza`n var god. Ingenting å grue seg for.
Men så er det det da, at jeg lar meg rive med etter hvert. Det blir bil prat, og jeg henger meg med. Typisk!
Det har blitt mye bil i det siste da jeg har vært på oppdrag for to treff, og har hatt ett privat oppdrag etter det, og nå dette møtet. Normalt at det blir bilprat, men jeg kunne da beherske meg litt når en har tippet godt over 40 år.
I ungdommen var bil interessen stor, og det ble mye bil med gjengen. Litt mer voksen ble en skikkelig amerikansk veteran investert, og det ble endel cruising og noen treff. Jeg har til og med laget nye seter i en Ford fra år 1929.
I godt voksen alder jobbet jeg i bil bedrift. Skiftet dekk selv, sjekket og fylt på olje, vann, bremsevæske, målt frostvæske..ja slike ting som egentlig alle kjæringer skulle ha greid selv ;)  
Jeg har frem til dags dato ligget opp ned i framsetet for å reparere noe, og for å montere cd spiller selv. koser meg glugg i hjæl når jeg får se på crome og riktig linjer og høre riktige lyder på visse kjøretøy. Men greier jeg meg med å si at den var fin? Neida, graver og spør, snakker om det ene og andre om kjøretøy. Jeg glemmer totalt at jeg skal være dame og bare bemerke den fine fargen. Blir flau av meg selv i etterkant, nå er det på tide å være i 40 årene.
Det hender at jeg tenker det ellers også, ikke bare når det gjelder bil, men også andre ting som normalt mannen i huset "bør" ta seg av. Men jeg har ingen mann, og jeg veit jeg kan greie det sjøl, så da fikser jeg selv så langt det er mulig. Og ikke minst kunne jeg kledd meg mer dame oftere også, kanskje snart på tide å fikse håret....?
Nesten identitetskrise dette, tjiihii. En får væra som en er da en ikke vart som en sku ;)

Blir provosert jeg

I mitt hode trodde jeg at flertallet av folket er mest interessert i å ha kosehund til selskap og tur og moro. Men neida! Flertall er de som ringer på min valpe annonse spør ikke om valpen i det hele tatt. Ingen innledning om seg selv i samtalen, det er ikke en samtale i det hele tatt! Det er ett direkte intervju om foreldrene, hvor høyt premiert er de, hvilken linjer er de fra, hvem er oppdretter... og noen om de er registrert i NKK.
Og jeg tenker er det det som er viktig i livet deres? Og tror de at noen selger topp premierte linjer for halv pris? Som de selv vil avle på? Da ligger prisen nemlig på 15 000,- ikke 8.
Hva med valpen, hva med personlighet av de og foreldrene?
Disse valpene er registrerte i NHL, du kan fortsatt stille de på utstilling og du kan fortsatt bruke de i avl. Ja NKK har makta, og det er de som dominerer i Norge og omverden. Sissi er i fra høyt premierte foreldre, har meget gode linjer, men hun har selv "bare" exelent fra Dog 4all, er aktivt med på masse forskjellig som spor, hi og mer, men ikke tatt prøve. Hun er den beste dachsen i hodet. Ingenting teller i den virkelige verden.
Far er ung, foreldre har gode utstillingsresultater, han selv er god i bruk og vil kunne nå så langt om han får muligheten. Fikk bra resultat på en dachshund utstilling, men er ikke stilt flere ganger. Det teller ikke det heller.
Jeg ville aldri avlet på foreldre som ikke er friske, sunne, også i gemyttet. Men det teller visst ikke det heller. Jeg legger masse tid i valpene så de skal bli forberedt til livet videre, jeg har holdt meg hjemme for dette. Stell og pleie brukes minst like mye tid på som store oppdrettere. Kostnadene er like mye om det er slik eller slik premie.
Trodde prisen ville hjelpe for "normale" som er interessert i å ha hund, og ønsker hunder det aller beste. Nå har jeg lært at det er ikke prisen som betyr noe, det er titler.
Jeg forstår, og er der selv, skal en drive med utstillinger og videre oppdrett på den måten, så er det størst sjanse med Champ foreldre, men bry seg om hunden er vel første prioritet.
Heldigvis har en valp blitt solgt til ett hjem der hunden er viktig. De andre 2 blir vel værende her de neste 14 år, jeg kommer ikke til å desperat og gi de bort til hvem som helst.
Dagens utblåsning.

Velkommen

En nydelig dachs har flyttet til Norge, Nabucco Brzdag (Nugatti) fra Polen, eies nå av Tove. Jeg har i 2 år hatt kontakt med denne oppdretteren, og siklet på hennes hunder og fulgt nøye med oppdretteren. De er ganske kjent og høyt respektert, med sine flotte dachshunder. I vår kom det et flott kull, så da var det på nippen til at jeg kjøpte en valp. Men så trakk jeg meg fordi Sissi og jeg kom til å få det travelt og at det var uvisst om mine valper blir her en stund eller solgt. Fornuften seiret.
Men så kjøpte Tove i stede :) Nydelig skapning, minner meg om min forrige dachs.

Nå har valpene vært hos veterinæren og fått sin "velsignelse", og gullene har det helt supert. Ho mor fryser. Pelsen hennes var lang, bare dekkhårene. Hun mistet nesten all underull under valpetiden. Nappet og tynn pels, ikke videre vakkert, men litt mer presentabel enn hun var.

Her er Nugatti:

Tiden flyr med innhold

Føles ut som jeg har det travelt hele tiden! Hver dag så er det ett eller annet ekstra å ta seg til med, og hele tiden er det akkurat som om jeg har glemt noe.
Jeg har kjøpt meg bil, juuhuuu. Det var så deilig å sette seg inn i en stille bil med myke formsydde seter. Ikke det at bilen er ny, langt i fra, men 8 år nyere og i utgangspunktet ett mer eksklusivt merke, kjennes. Det er i dag ett eksklusivt merke, men de var en av de som var tidligere ut med det. En VW Passat. Jeg lander stadig tilbake til det. Krysser alt jeg har og håper jeg er like heldig med den som med andre gamle bilen jeg har kjøpt.
Har hatt 2 foto oppdrag også. Jeg ble så overrasket over det, og at de hadde lagt merke til min stil ved tidligere fotografering. Ingenting gleder meg mer enn at noen ikke tenker bare knips bilder, men at de har lagt merke til hvordan. Mye arbeid er det også. Bildefilm med musikk skulle de ha også. Bare gøy er det!
Ikke nok med det, jeg måtte oppi lift for å ta bilder der i fra. Jeg har høydeskrekk! Men jeg tok utfordringen, med godt sug i magan 15 meter. Det ble ikke så ille å stå der oppe faktisk. Men jeg ble bare middels fornøyd med bildene der i fra. Erfaring å ta med seg videre. Mye reklame for mine bilder ble det også, og mulig ett oppdrag til.

Nå ser jeg fram til en spenning til om noen dager...
Foruten alt dette så er det jo valper da. Sissi er ikke så flink, vil helst ikke gi de mat eller noe. Så jeg har litt å drive med der, underholdning, sosialisering, miljøtrening... Så gjenstår det å se om noen vil ha disse skjønne skapningene. Om 2 uker er de klare.

Til salgs

Må man så må man, snart finne noen gode eiere til de små vidunderne.

Dvergdachs valper til salgs

Spenning i vente

Neste uke skjer det så mye spennende at jeg får en knute i magen når jeg tenker på det, og det gjør jeg veldig ofte. Og så er det bare det at jeg kan ikke si så mye om sakene enda. Det er ille å si A, og ikke kunne komme med hele alfabetet. Det ene jeg skal er å overvinne min egen frykt laaangt over mine grenser, heldigvis at det ikke tar lang tid. Tror jeg ;)
Over til mer dagens fakta. Valpene er blitt 4 uker. Det er så herlig nå som en får respons, de begynner å leke, og viser at de er glad du kommer.
Det vanskelige er at jeg har sååå lyst å beholde en! Samtidig som jeg håper de blir solgt. Og at de får det bra de neste 14 år. Noe av det ansvaret står jo på meg.

Fasinert

Kan ikke la være å beundre hundeverden. Instinktene til mor og barn er utrolig. Den rivende utviklingen fra dag til dag. På 2 uker har de gått opp rundt 300 gram, øyer begynner å åpne, personligheten begynner å tre mer frem. Personligheten så jeg samme sekund de kom til verden forresten. Den er ikke endret enda, bare sterkere. Første er en rolig rund gutt, andre en midt i mellom, og den siste er en mer krevende gutt. Han er den som beveger seg mest og sutrer høyest og lagt på seg mest.
Sissi er smålei iblant, legger seg ett annet sted, men hun er på plass når det kreves. Det hender en valp har forvirret seg et annet sted enn diende brødre, og da gjør hun ingenting med det. Det liker ikke bestemor, og er på pletten straks og "redder" den vesle. Jeg er ikke helt sikker på om jeg tør la dem være aleine hjemme noe særlig enda altså. Hendt jeg har kastet meg avsted til Gol en kjapp tur, men da ser jeg på klokken hele tiden og stresser på. Sikkert helt tullete, men...
Se de søte rumpene da!

Mamma

Endelig er ventetiden over! Sissi ble mor til 3 gutter.
Jeg er så lettet over at alt har gått bra, og mor er kjempeflink. For en opplevelse! Nå nyter jeg suttelydene og synet av små vidundere. Finnes det noe herligere?
Nå er bestemor også sliten ;)
På hjemmesiden min står det hvordan det hele gikk til Til Hjemmesiden

Våt fremgang

Nå begynner det å ligne kjøkken. Innredningen er på plass, men mangler pyntelister og montering av vifte. Vannet er koblet til, det var gødt det! Glad for å slippe å vaske opp i en balje, og spise av papp. Og så kommer elektriker om ett par dager, da blir det fart i komfyren også.
Sønn min er stolt over å ha gjort dette selv, men med god hjelp av a mor og av Tordis. Vi har gått litt mye opp på hverandre, så Tordis var ett friskt pust i teamet.

Jeg er redusert i varmen, plages veldig av det. Når det vipper over +30 i skyggen, så kan det vel ikke være så kriminelt å si at det er for varmt. Drypper etter meg på gulvet når jeg prøver å gjøre noe i huset, håret mitt er alltid vått, enten av svette eller av vask. Sissi plages også av det, med stor mage. Bare en uke igjen til fødsel. Jeg gruegleder meg. 

Hagen her har fått hard medfart i varmen også. Hva skal en med drivhus denne sommeren :p Jeg har vannet 3 ganger om dagen, men tomatplantene ser ikke mye fornøyd ut. Til og med bedet er lite fargerikt.

Kristin`s Hage 

TTT

Ting Tar Tid!
Helt utrolig hvor tidkrevende det er å pusse opp ett gammelt kjøkken. En ting er å tømme og rive, alt skal ut. Ett lag med vegg, gulvbelegg, lister, ledninger, innredning, rør. Så er det pussing før fornyelsen kan begynne.
Hverken sønn eller jeg har erfaring med så drastiske tiltak. Men full av mot og optimisme fungerer det lenge. Det er bare det at det er så varmt! Solen steiker og det ligger på over 30 ute, stort sett vindstille. Jeg takler så dårlig slik varme. Men det er vel egentlig ulovlig å klage på det.
Har fått gjort litt da. Malt taket, sett opp ny vegg, listet tak og vinduer. Mye tenking om løsninger eller tilpassing. Nå er gulvet klart for belegg. Vi har i tillegg revet ned en liten bod i gangen, funnet den gamle inngangen til kjøkkenet, og tettet igjen en.

Pus er friskmeldt. Av meg, så jeg håper virkelig hun er frisk nå. Hun ble så glad for å slippe ut! Så nå har jeg fått gjort om sjukestuen til valperom. Først en skikkelig nedvask. Så lagt gulvbelegg og fikset litt på en vegg. Laget stor valpekasse og litt utstyr er funnet fram.
Sissi liker slett ikke denne varmen, enda hun egentlig digger sol. Begynner å bli drug, og trappene er druge å gå nå. Bare knappe 3 uker til nå.
Tirsdag klikket jeg i vinkel, får så å gå rett i sorg. Att det er mulig å være så stutt!
Siste valpekursdag på Torpomoen. I all ha det bra og lykke til, så blir en litt distre. På tur hjem skimter jeg i speilet noe svart som flakser bort fra bilen, men tenker ikke mer på det. Kommer til Gol , slipper Tove og Ian av. Kjører litt til, og kommer på at jeg må skru på lyden på mobilen. Hvilken mobil??!! Den som ligger på taket på bilen? Nei, det var den som flakset av bilen ett sted på riksveien fra Torpo ett sted!
Kan tro jeg bråsnudde nesen oppover igjen ja. Ett sted på disse 2 milene skal den finnes. Jeg tenkte igjennom hva jeg har lagret på den, og på hvordan jeg skulle få råd til en ny tilsvarende. Med den trafikken som var da sier det seg selv at den ikke har overlevd. Jeg kjørte sakte for å speide i veikanten om jeg så vrakrestene, helt opp til Torpomoen. Jeg var ute av bilen noen ganger, og gikk også. Men jeg husket ikke hvor jeg så dette svarte i speilet. Så jeg tok noen dype åndedrag og satte sinne til side. Så for meg veien til Gol, kjente på magefølsen. Så kjørte jeg nedover fra Torpomoen igjen. Stoppet der jeg "kjente" at den var, og gikk ut på veien. Der lå dekselet! Jeg håpet virkelig jeg i det minste fant sim-kortet, så jeg lette videre. Fant mange vrakrester godt spredt over alle kanter. Trailere og busser suste forbi. På andre siden av veien ett godt stykke fra andre smådeler, lå noe av innmaten med som kortet! Til og med batteriet. Det hadde noen bilspor på seg, men helt.
Sopte sammen delene for å ta med hjem til en mental begravelse. Det som var lagret i tlf, kan jeg overleve. Bare huskelappene mine der er dritt at forsvant, jeg husker jo ikke hva som står der :/
Kort og greit, har fått meg ny telefon, rykende fersk modell. Det ordner seg for snille jenter, bare tempen av irritasjon i topplokket synker litt først. Helt utrolig hvor stor utvikling det er på disse mobilene, det er jo "bare" 2 år siden jeg fikk ny.
Har hatt nok uflaks for en stund, så håper det har snudd nå.

Sjukepleier

Skal innrømme at jeg er litt lei dyr nå.
Ene katten har hatt problemer med sår på ørene noen uker. Vi var hos dyrlegen, og han trodde som meg at de var blitt solbrent. Etter en ukes tid uten særlig sol på ørene i tillegg til at jeg byttet for, så ble det enda verre. Fikk salve som skulle smøres på flere ganger om dagen, det hjalp ikke. Så kom det en kjempekul på halsen. Da det gikk hull på den, sprutet det blodverk ett par meter! Og det så ut som det var ett stort hull rett inn til halsen. Det ble dyrlege igjen. Denne gangen var det feber, vask av sårene, drypping av øyne, skylling av det store krateret som var en kul før det sprakk, antibiotika sprøyte, smertestillende sprøyte, krage, og i all stresset til katten greide den å tømme anal kjertlene sine. Kan tro det lille undersøkelse rommet stinket med miksen av alle disse duftene. Men katten sov under all behandlingen, fikk sprøyte for det også. De har ikke svar på hva som feiler katten.
Nå er det inn på sjukestugu her, rommet jeg var klar for å legge gulvbelegg på før pasienten kom. Nå er det medisinering to ganger i døgnet. Katten er lite fornøyd med å være inne og med krage i tillegg.
Så er det gravide Sissi da. Så klengete! Skal helst ligge på ryggen min, så fort jeg bøyer meg fremover. Sitter jeg vanlig, skal hun på fanget. Sitter jeg med beina krølla, ligger hun inntil meg. Flytter jeg på meg noen millimeter, trykker hun seg etter.
Så var det maten hennes da. Hun skal jo ha mat etter tilstand. Fra å mase om mat og stjele kattematen, skulle hun ikke ha mat. Så jeg kjøpte boksemat for drektige tisper, det går ned som bare det. Men så fant jeg ut hvorfor hun ikke ville ha tørrforet sitt. Jeg hadde fått endel prøveposer med mat fra Labb, og de tømte jeg i fordunken. Det er de som gjør at hun ikke vil ha. Så nå sitter jeg og sorterer ut knottene slik at det blir igjen kun hennes Royal Canin. Reiser til Gol og kjøper ny sekk i morgen jeg.
Sissi er 4,5 uker på vei. Håper katten snart er frisk, så jeg får gjort klart føderommet.
Litt mye fokus på dyrene hjemme, og andres, i tillegg til fokus kjøkken, blir jeg litt smålei innimellom altså.
Ellers så er livet ganske kronglete med kjøkkenet strødd i flere rom. Alt er nå revet, og nye innredningen har kommet. I helga starter vi med veggene, så gulv, så montering.
Har nå opprettet en bloggside til med prosjekt hage, fra ingenting til noe Kristin`s Hage  Ikke mye å se akkurat i dag, men straks ;)

Valper!

Oy! Sissi er gravid.
Det verste er at jeg faktisk er overrasket på en måte. Tiden har gått så fort denne våren med så mye å gjøre. Plutselig var det løpetid, enda jeg visste jo det. Plutselig var det langt over halvveis i løpetid, og jeg tenkte at nå er det vel for seint. Men skjer det så skjer det, og det gjorde det. Og så gikk dagene uten at jeg tenkte så mye på det. Men så begynte hun å bli så annerledes, men jeg tenkte det kan jo være at hun innbiller seg.
Antagelig har jeg ikke villet laget håp for min del, men jeg bestilte time til ultralyd.
Da var veterinæren litt usikker, det viste jo litt svake mørke flekker, men foreslo å prøve igjen om en ukes tid. Da begynte jeg å tenke, hvis om... Så jeg ventet ikke fullt en uke før ny ultralyd måtte prøves. Da var det 2 stk veterinærer som sier gratulerer, og da kjente jeg at dette er jo spennende. Kunne også se en bitteliten prikk i den mørke flekken som kom og gikk, det er visstnok ett hjerte.
Forhåpentligvis går alt bra, og da blir det bittesmå dvergdachser første uka i august.
Og mine planer blir endret totalt denne sommeren ;)

Hi igjen

I dag har vi vært på kunsthi trening igjen. Ett år siden sist vi var der, og det var bare en gang i fjor.
Denne gangen var hun mye tøffere, brukte kjeft og støkte bra. Da tok vi steget videre, og satte henne opp i kassa/banen. Ikke helt fortrolig med det nei, der må hun få hodet under en liten bit av taket som seinere skal dekke hele banen. Det var jo nesten så jeg krøp inni for henne, og da støkte hun igjen flere ganger.
Hun ble ganske på høgget, og kjeftet også utenfor kassa. Det er nå ikke lov lenger, poenget er at hun skal støkke reven, ikke utenpå hiet.
Vi skal fortsette med flere ganger til Flå. Først skal jeg lage en mini bane hjemme, tunnel lik den hun må igjennom etter hvert.

I linsa

Jammen ble det bilder av Sissi, hun som har linse skrek, Tove fikk det til. Det er fra utstillinga, nesten klar for ringen.

Nå har vi hatt Ian på ferie her i 4 dager, han reiste hjem i dag. Ferie og ferie, her har det vært full party hele veien. Ikke bare lett med en ung aktiv gutt sammen med Sissi og meg som er vandt med bedagelige dager med godt innkjørte og samkjørte rutiner. Men hyggelig er det jo med alle sprell og all lek mellom så gode venner.

Søndachstur.

Søndag ble det tur til Hadeland Glassverk for Sissi skulle på sin årets første utstilling. 34 herlige dachshunder + dachshunder som skulle være med som publikum med sine eiere.
Disse utstillingene er bare koselig, blir mer som kaffeprat og hyggelige mennesker. Jeg har ufrivillig fått en ny status sjefen, alle kjenner meg, jeg kjenner få. Blir kjendis av å være "gruppeeier" for dachshundens venner. Det har blir 2300 medlemmer og er den mest populære gruppa på face. Men ingen problem så lenge de er flinke til å gi seg til å kjenne. Jeg har så lett for å se alle folk som folk, ser ingen kjente fjes, og om jeg skulle gjøre det så er jeg ikke sikker på hvem det er med det samme, har lett for å være så fokusert på det jeg skal gjøre, hva andre gjør i ringen, hva dommer sier om hvorfor hun mener slik og sånn.
Men denne gangen var det avtalt å møte 3 av dachsefolket, det ene paret har 4 stk, deriblant Theodorsen som har fått stor kjendisstatus i gruppa etter han ble reddet fra en grusom skjebne, men han ble reddet av to fantastiske mennesker og alt er bare velstand. Den andre personen hadde 2 dachs som også skulle se på showet.
Jeg ville ikke ha Sissi så tidlig ut av bilen på grunn av løpetiden hennes, i hensyn til andre. Så jeg spurte om det var lenge til vi skulle inn, og jada god tid, de skulle ta loddtrekninga først. Da hentet jeg henne og buret og utstyret vårt, og så skulle hun tisse, og så bli gredd. Slo av en prat med noen som kom bort, og der ble jeg ropt på - det var vår tur! Da krøllet det helt til for meg, hadde ikke hatt på utstillingsbåndet engang, og det hadde så klart tukla seg til. Og så løp vi inn i ringen. Tok noen runder men jeg fikk ikke strekt henne ordentlig ut under travet hennes, lokka og lirka, men hun hang mer bak meg en litt fram som hun skulle. Sikkert fordi jeg ikke hadde hatt henne nok ute på forhånd så hun fikk "sikret" stedet før arbeid, eller om det var løpetiden... Men alt anna gjorde hun med glans. Jeg sier stå, og da står hun ferdig oppstilt :) Og jeg som ikke hadde fått med meg godisene før ringen da i stresset. Så hun ble nok litt snutt og slukøret.
Det er jeg som ikke veit å te meg, har så fokus på henne så jeg tenker ikke på hva jeg selv har gjort i ringen. Min observatør, Tove, sa jeg sto med ene handa lent på hofta mens jeg skrøyt skyhøyt av sissi som sto så fint, fikk ikke godbiter så...Jeg glemte å trekke inn magen og se litt fattet ut der i ringen. Sakkosekken og bartefrøkna si det, lite med elegans :p
Dommer hadde mye pent og si, men også mindre koselig å høre, enda jeg er helt enig i det hun sa, at Sissi har for myk pels på labbene og hodet, og at hun i dag hadde noen understeg. Det ble Very Good på oss. Jeg hadde virkelig trodd at det var mulig å få en exelent denne gangen da pelsen ellers er så fin. Men når ikke Sissi hadde dagen sin for elegant gange, så må vi være fornøyd med VG.
Så var det loddtrekning av loddene klubben solgte, jeg kjøpte 10. Av det så vant jeg 5 premier! Jeg pleier aldri å vinne, og det begynte å bli pinlig å komme å hente premiene ;) Det ble 8 godteposer, 4 dentastiks, en refleksvest og ett lite fleespledd for hund.
Med så blide skravlesyke folk og glade hunder ble det en fin dag før vi vendte nesa hjem. Hadde bare sovet 4,5 om natten, og begynte å kjenne det.
Tove og Ian kom lørdagskveld, og vips gikk tiden. Det ble litt pes med hann hund og en sur løpsk tispe, men så begynte hun å skulle herje med han, og vi fikk mistanker til at det er nær stå tid, da ble det i hvert sitt bur i adskilt rom.
Venter på bilder Tove tok....

Travle hundedager

Nå må jeg bare få skryte av meg selv for at jeg har vært så aktiv og presset meg over mine grenser. Veit jeg får nedturen smelt i fleisen når som helst, og blir helt kaputt noen dager. Men da har jeg fått noe positivt ut av det lell.
Nå er jeg instruktør igjen på unghund/valpekurset. Det ble så mange deltagere at vi er 3 stk! Det blir veldig spennende tid i møte med alle disse forskjellige hundene i bredt spekter i rase, alder og adferd. Og mange forskjellige eiere, er det slike med futt og fart og engasjement, eller er de stille og forsiktige. Det som er veldig bra er at to stk som var med på sist kurs er med nå også. Bra de ser at dette er det behov for, investering for fremtiden.
Blodspor er tatt opp igjen. Har hatt noen små spor uten at Sissi har brydd seg mye om det, til min fortvilelse.
Pga økt interesse i Hallingdal Hundeklubb for blodspor, spurte jeg Elghundklubben om kurs, og det ble det i helga. Jeg var litt skuffet over at det ble bare 4 av oss som deltok, men det er bedre enn ingen.
Tove og jeg leide hytte på Vasetdansen under kurset. Veldig fornøyd med den hytta, romslig og fin innredning, varmekabler, ingen slitasje, fin utsikt...bare velstand.

Dette kurset har jeg jo vært på for 3 år siden, så ingenting var nytt sånn sett for meg. Og jeg syns det ble for mange jakthistorier, lover og fremtidige endringer. Men omsider ble det å legge ut spor. To grupper, to korte spor hver med en vinkel. Alt for lite synes jeg da :p
Men jeg har bestemt at Sissi og jeg må begynne i det små igjen, at jeg ikke forlanger for mye. Da hun tok prøven var hun bare 1,5 år, og nå er hun 4,5. Jeg tror det er feil klær jeg har brukt i spor i år, for når jeg tok på meg "riktig" jakke, ble det fest!
Sporet vi skulle gå ble ingen enkel start for hun sneiet inn på ett ferskspor og ble for opptatt med det hun ikke skulle. Så vi avbrøt, gikk ut av blodsporet, og så innpå igjen nærmere vinkelen. Da gikk hun som en kule, og var kjempestolt av skanken.

Jeg er bekymret for vår framtid som sporpartnere. Jeg har store problemer med å gå i ulent terreng, spesielt i brisk o.l. der jeg ikke ser hvor jeg setter føttene. Har denne isjiasen med nedsatt følsomhet og refleks i ene foten, og prolapsen jeg har hatt i noen år, osv. Blir skikkelig lei meg når jeg ser at jeg er begrenset i skogen, alt jeg liker må liksom ofres :/ Og det er også virkelig viktig for meg at Sissi består sporprøve. Det er ei som har sagt hun kan gå med henne, men hun har ikke greie på lesing av Sissi eller spor. Dermed må vi trene sammen med henne i tillegg. Veldig snilt å tilby seg å hjelpe meg da :)

Gøy med Ian da som er så ung, og få følge med hans fremtid både i og utenfor sporet. Og for min del er det også stas at jeg har med noen som har samme rase og interesse.

Nå har jeg meldt på Sissi på utstilling på Jevnaker om par uker. Håper det blir en fin dag.

Nå har vi mer enn nok å jobbe med fremover, og 9 kvelder til med kurset på Torpomoen.