Motivasjon?

Jeg trodde gutter såg frem til å få førerkort og kjøre bil. Men neida, ikke denne gutten. Hvordan skal jeg få motivert han til å ta førerkort? Pugging av teori går ikke! Jeg har ikke råd til å friste med bil i enden av tunellen, så hva kan jeg lokke med? Det å ikke begynne med førerkortet nå er å skyve problemet foran seg, men det ser han ikke.
Ellers er jeg for tiden i dårlig form, smerter tar på og jeg har litt nedtur. Føler meg sliten og lei, og er lite sosialt innstilt for tiden.
Desuten er jeg litt mettet på hund og HHK for en tid, det er hele tiden noe å ordne med. Og det meste ligger jo på mine og Bodil`s skuldre. Går med dager for rydding, ordning, bekymring, kursing m.m. bare i oktober! Men etter det, skal jeg ha "ferie" fra klubbarbeid og trening. Litt engasjement fra medlemmer hadde ikke gjort noe, lissom.
Prøver å ordne opp i ting for å gjøre vinteren enklere for meg. B.l.a nytt hjem til kaninene til dyrebutikken. Det er for min egen del og for dems ve og vel. Det er ikke holdbart å bo i uthuset mitt i vinter for dem, og jeg må måke enda mer for å komme inn der.
Embla skal antagelig på et par-tre ukers opphold hos noen som er aktive labrador folk. Det blir spennende å se om stresset går ned hos henne, og tvangstankene hennes kan brytes. Slik vi lever i sammen er ikke til å holde ut lenger, så tiltak settes igang med en annen strategi. Og for meg blir det godt å få fri fra bråket og røsking i armer og rygg. Så får vi se hva tiden viser.
Ikke nok med det, men jeg må bedre livsstilen jeg har ført meg inn i. Det legger seg på magen, og jeg røyker alt for mye nå. Blir litt "trøstespising" når en har det tøft.
Veit hele innlegget er negativt ladet, men slik er det nå bare for tiden. Dette er min dagbok på en måte, og ærlig skrevet. Den som påstår å være så lykkelig og glad hele tiden, mangler noe mener jeg.