Har fått hjelp til det ene og det andre, og er sååå takknemlig for det. Uten dem hadde det ikke gått fram i det hele tatt.
Har fått leid et lite søtt hus, og det kunne nok blitt koselig der. Det er bare det at jeg har fryktelig mye ting, altså småting som lager et stort fjell. Og det fjellet får ikke plass! Noe har jeg gitt til Fretex, mer blir det nok. Noe har jeg lyst å selge selv, noe har jeg absolutt ikke lyst å kvitte meg med.
Men så er det større ting som jeg mangler, som komfyr, vaskemaskin, seng, sofa, kjøleskap...ga alt til Jonny da han flyttet. Men det har begynt å gå seg til, folk har gitt meg noe, noe har jeg kjøpt brukt, og noe må jeg kjøpe nytt. Og da flyr pengene jeg skal bruke til bil.
Jeg vil egentlig ha minst mulig, for jeg regner med at jeg flytter EN gang til. Men da med flyttebyrå, så slapp av folkens ;-) Da skal jeg finne en plass der jeg kan bli for "alltid", og som Sissi kan ha det bra. Tror hun får det ganske bra her også, bare hun ikke stikker ut på egen hånd. Er litt nervøs for det, men prøver å sikre så godt som mulig.
Har store problemer med å innrede huset, jeg ser bare tafatt på tingene. Det er vel fordi jeg er tom for ideer, og at det ikke er lystbetont.
Nå er jeg bare så sliten! Kroppen varsler at nå holder det! Det er til og med vondt å gape pga nakken. Hodet er overarbeidet, og ja jeg er rett og slett utkjørt.
Blir mye klaging her nå. Hadde bursdag i går, ikke at det er så veldig greie. Men helt uten feiring av noe slag, fordi jeg orker ikke. Massevis av gratulasjoner på face gjorde jo dagen litt da ;-)
Bor i natt hos Jonny, og det er det ishuset! Har fyret i hele kveld, men det er fremdeles kaldt. Han er ute og feirer en annens bursdag, så her sitt jeg og Sissi med pledd aleine.
Det er ikke bestemt om jeg kommer meg til Muritunet. På en måte har jeg godt av det, på en annen er jeg så utkjørt at jeg veit ikke om det har noe for seg. Og laaang reise. Og masse penger. Og Sissi må plasseres. 3 uker på kennel er ikke aktuelt!
Etter den ulykken på Sjongsletta føler jeg sterkt ubehag å kjøre der! Det var en tragedie! Og det er livsfarlig å kjøre på denna veien, blir det gjort noe nå da tro? Eller må flere liv gå tapt?
Jammen tenker jeg mye!
Men jeg må si at mye av hvordan jeg hadde det før jeg ble kastet ut, er lettet. Slippe å ha så trykkende og depp-energi fra andre er borte. Det er godt å slippe det, og jeg skal aldri tilbake. Nå er ikke det mer å fundere over.
Bestefar har kommet til Norge, sitter oppreist og sier noen ord. Så det går rette veien der da.
P.S skal noen til Gol og kan ha med ei kjerring på tur, så si i fra da ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar