Englevakt

En mor er alltid redd det skal skje barna noe.
Jonny kom hjem og inn til meg. Han sier kom ut. -Ja sier jeg, men nå spiser jeg. -Jeg har vært på taket sier han. -Det surret ikke så mye i mitt hode da jeg tenkte at jeg har ikke hørt han på taket, hvilket tak? -Kom ut.
Ja så da gikk jeg ut da. Jeg ser han har parkert ved inngangen, men ser egentlig ikke. Kameraten hans sto der, så jeg sier hei. Han svarer -"det gikk ikke rundt så fort". Så ser jeg en bulk på bilen. -"Har dere gått rundt med bilen, DEN bilen???!! RUNDT på taket???!!" Jeg ser at fronten har hengende støtfanger, lykter og speil er av, bulker i panseret, reservedekk på. -"jammen dere kjørte den hit??" -"ja, kranbilen dro oss opp på veien, og så skiftet vi dekk og vi kjørte hit". -"jammen DERE da?? Dere satt i bilen og bilen gikk rundt?? Like hele??" -ja, de hadde ikke en skramme og ikke vondt noe sted. Den rullet sakte rundt og landet på hjulene".
Det gikk ikke helt inn i mitt hode. Bilen så jo ganske bra ut. Jeg så for meg at da burde taket vært nedtrykket og vinduer knust, men det var på plass. De fortalte videre at dørene hadde sprettet opp og smelt igjen. Mobiltelefonen som lå i midtkonsollen hadde kommet i klem i døra. Da jeg fikk se den i tusen småbiter, nesten klippet i to, begynte jeg å ta det innover meg. Ikke at hverken bil eller telefonen var viktig, men at de begge sto her uskadet, og det gikk opp for meg hvor gæli dette kunne gått. Så glad for at bilen var så solid at ingen av de ble ødelagt. At ingen ble knust slik som mobilen. Jeg fikk hjerteklapp og ble skikkelig kvalm. Måtte bare få samlet meg litt, fortrenge det som kunne skjedd og heller bare fokusere på hvor utrolig heldige guttene var. Hvor heldig jeg var.
Første snøfallet, snødd hele dagen, og bakdekkene var gamle. Han skulle kjøpe nye dekk, men hadde satt på disse inntil videre, de var jo bedre enn dem han hadde brukt året før. Men det er bare det at dekk har ikke brukbar gummi når de er eldre enn 5 år.
Jeg spurte han om hva han hadde lært av dette. Jo, han forsto nå hvorfor jeg sneglekjører i slikt føre, heheh...og mitt stadige gnål om dekk er det en grunn til. Han hadde ikke kjørt i mer enn 50-60kmt fordi han visste om dårlige bakdekk. Det gikk seint opp for han også hva som egentlig hadde skjedd med dem og at de var så heldige.
Bilen har nå fått litt oppretting, dekk er bestilt.

Natten er herlig, naturen like så

Jeg har alltid likt nattetimene. Stille i gatene, stille med folk, stille på telefonen (ikke at jeg er plaget med det akkurat) Jeg blir ikke trøtt heller, liker å legge med når jeg er trøtt, da sovner en jo. Men jeg må liksom bare ha disse deilige timene først.
Jeg er nok ikke den som er tidligst våken, men prøver å ikke sove for langt ut på formiddagen, ikke at jeg har tendens til å sove mer enn 7 timer, er jeg heldig får jeg til 8 timer. Har jeg først våknet så må jeg stå opp, sengekos er ikke noe for meg.
Jeg har vært en liten tur ute med kamera i helgen. Ble bare noen høst motiv. Det som jeg tenker på i forhold til bildene mine, skal jeg korrigere og forandre dem til mer urealistisk utseende. Ser det har blitt så inn  legge til masse farger og lys, noen forvrenger de helt. Skal jeg begynne å gjøre det også tru? Liker det ikke, og jeg har hele tiden tenkt å holde de så virkelig som mulig. Men jeg føler litt på at det er ikke det andre foretrekker. Jeg tar bilder mest for min egen meditasjon, men skal en følge med i tiden? Mange liker mine motiver da, så kanskje jeg skal holde meg til det...?

Her er en trapp som naturen selv har pyntet.

Her er ett tre som er endel av i Nes, men jeg aner ikke hva slags. Jeg syns de er dekorative akkurat som naturen har pyntet de.

Her er ett vakkert løv tre, men som jeg har vært med å skapt helt annerledes. Det kan også være tøft i blant.

Så sitter vi her da

Nå har valpene fått nye hjem.
Da den første reiste syns jeg det ble en mangel i kassa, men det ble jo større plass til de to som ble igjen. Merket også at det ble mye mindre å skifte og vaske. Lettere med en valp i hver hånd enn å gå to ganger for å få de med. Men sukk...den søte rufseballen ble savnet.
Så gikk det par uker før neste reiste. Den fikk en reise med trailer helt til Bergen, hard tur for den det. Da den hadde reist ble det veldig stille! Det ble jo ingen å krangle med for den som ble igjen, og hele den store kassen helt aleine. Men Sissi og valpen hadde det jammen gøy nok i stuen.
Så reiste siste mann. Det var veldig vemodig. Jeg hadde virkelig lyst på han selv, så jeg måtte jobbe litt med meg selv for å være innstilt på at han skulle få nytt hjem.
Sissi leita etter han høyt og lavt i alle rom, og var skikkelig masete. I dag har hun innsett at valpen ikke er her. Hun var med på å rydde opp haugen med leker, bort med valpekassen og annet utstyr. Vasket og fått ordnet huset til hverdagen igjen. Utrolig hvor mye tid en får når ikke valpene er her. Er glad det ble bare tre valper, det er mye arbeid. Og Sissi har også vært som en valp i flere uker, hun har vært "bortreist". Det har hjulpet med å begynne med rutinene vi hadde, og jeg regner med at Sissi nå er "med" igjen om få dager.
Så sitter vi her da. Godt jobba. Kan med hånden på hjertet si at jeg har gjort alt det jeg kan for å gi valpene en god start på livet, Sissi har også vært flink, og har fått fine barn også. Mye kos har det vært. Nå skal vi kose oss vi to.

Dame...??

At jeg ikke bare kan holde kjeft!
I kveld var vi som bidro mest på veterantreffet invitert på Pizza på Hjørnet. Flere ganger i det siste har jeg tatt meg i at jeg ikke kan skjerpe meg! I kveld skulle jeg virkelig ta meg sammen. Kledde meg litt dame, grudde meg litt til møtet. Jeg kjenner vel ingen der.
Vi ble 15 til bords. Det ble tatt opp litt om treffet, før og etter og for neste år. Jeg fikk god applaus for jobben jeg hadde gjort med bildene. Noe som er litt pinlig i øyeblikket, men veldig godt å få.
Det var heldigvis par damer til med der, men mine "naboer" ved bordet var menn. Praten gikk løst og greit, pizza`n var god. Ingenting å grue seg for.
Men så er det det da, at jeg lar meg rive med etter hvert. Det blir bil prat, og jeg henger meg med. Typisk!
Det har blitt mye bil i det siste da jeg har vært på oppdrag for to treff, og har hatt ett privat oppdrag etter det, og nå dette møtet. Normalt at det blir bilprat, men jeg kunne da beherske meg litt når en har tippet godt over 40 år.
I ungdommen var bil interessen stor, og det ble mye bil med gjengen. Litt mer voksen ble en skikkelig amerikansk veteran investert, og det ble endel cruising og noen treff. Jeg har til og med laget nye seter i en Ford fra år 1929.
I godt voksen alder jobbet jeg i bil bedrift. Skiftet dekk selv, sjekket og fylt på olje, vann, bremsevæske, målt frostvæske..ja slike ting som egentlig alle kjæringer skulle ha greid selv ;)  
Jeg har frem til dags dato ligget opp ned i framsetet for å reparere noe, og for å montere cd spiller selv. koser meg glugg i hjæl når jeg får se på crome og riktig linjer og høre riktige lyder på visse kjøretøy. Men greier jeg meg med å si at den var fin? Neida, graver og spør, snakker om det ene og andre om kjøretøy. Jeg glemmer totalt at jeg skal være dame og bare bemerke den fine fargen. Blir flau av meg selv i etterkant, nå er det på tide å være i 40 årene.
Det hender at jeg tenker det ellers også, ikke bare når det gjelder bil, men også andre ting som normalt mannen i huset "bør" ta seg av. Men jeg har ingen mann, og jeg veit jeg kan greie det sjøl, så da fikser jeg selv så langt det er mulig. Og ikke minst kunne jeg kledd meg mer dame oftere også, kanskje snart på tide å fikse håret....?
Nesten identitetskrise dette, tjiihii. En får væra som en er da en ikke vart som en sku ;)

Blir provosert jeg

I mitt hode trodde jeg at flertallet av folket er mest interessert i å ha kosehund til selskap og tur og moro. Men neida! Flertall er de som ringer på min valpe annonse spør ikke om valpen i det hele tatt. Ingen innledning om seg selv i samtalen, det er ikke en samtale i det hele tatt! Det er ett direkte intervju om foreldrene, hvor høyt premiert er de, hvilken linjer er de fra, hvem er oppdretter... og noen om de er registrert i NKK.
Og jeg tenker er det det som er viktig i livet deres? Og tror de at noen selger topp premierte linjer for halv pris? Som de selv vil avle på? Da ligger prisen nemlig på 15 000,- ikke 8.
Hva med valpen, hva med personlighet av de og foreldrene?
Disse valpene er registrerte i NHL, du kan fortsatt stille de på utstilling og du kan fortsatt bruke de i avl. Ja NKK har makta, og det er de som dominerer i Norge og omverden. Sissi er i fra høyt premierte foreldre, har meget gode linjer, men hun har selv "bare" exelent fra Dog 4all, er aktivt med på masse forskjellig som spor, hi og mer, men ikke tatt prøve. Hun er den beste dachsen i hodet. Ingenting teller i den virkelige verden.
Far er ung, foreldre har gode utstillingsresultater, han selv er god i bruk og vil kunne nå så langt om han får muligheten. Fikk bra resultat på en dachshund utstilling, men er ikke stilt flere ganger. Det teller ikke det heller.
Jeg ville aldri avlet på foreldre som ikke er friske, sunne, også i gemyttet. Men det teller visst ikke det heller. Jeg legger masse tid i valpene så de skal bli forberedt til livet videre, jeg har holdt meg hjemme for dette. Stell og pleie brukes minst like mye tid på som store oppdrettere. Kostnadene er like mye om det er slik eller slik premie.
Trodde prisen ville hjelpe for "normale" som er interessert i å ha hund, og ønsker hunder det aller beste. Nå har jeg lært at det er ikke prisen som betyr noe, det er titler.
Jeg forstår, og er der selv, skal en drive med utstillinger og videre oppdrett på den måten, så er det størst sjanse med Champ foreldre, men bry seg om hunden er vel første prioritet.
Heldigvis har en valp blitt solgt til ett hjem der hunden er viktig. De andre 2 blir vel værende her de neste 14 år, jeg kommer ikke til å desperat og gi de bort til hvem som helst.
Dagens utblåsning.

Velkommen

En nydelig dachs har flyttet til Norge, Nabucco Brzdag (Nugatti) fra Polen, eies nå av Tove. Jeg har i 2 år hatt kontakt med denne oppdretteren, og siklet på hennes hunder og fulgt nøye med oppdretteren. De er ganske kjent og høyt respektert, med sine flotte dachshunder. I vår kom det et flott kull, så da var det på nippen til at jeg kjøpte en valp. Men så trakk jeg meg fordi Sissi og jeg kom til å få det travelt og at det var uvisst om mine valper blir her en stund eller solgt. Fornuften seiret.
Men så kjøpte Tove i stede :) Nydelig skapning, minner meg om min forrige dachs.

Nå har valpene vært hos veterinæren og fått sin "velsignelse", og gullene har det helt supert. Ho mor fryser. Pelsen hennes var lang, bare dekkhårene. Hun mistet nesten all underull under valpetiden. Nappet og tynn pels, ikke videre vakkert, men litt mer presentabel enn hun var.

Her er Nugatti:

Tiden flyr med innhold

Føles ut som jeg har det travelt hele tiden! Hver dag så er det ett eller annet ekstra å ta seg til med, og hele tiden er det akkurat som om jeg har glemt noe.
Jeg har kjøpt meg bil, juuhuuu. Det var så deilig å sette seg inn i en stille bil med myke formsydde seter. Ikke det at bilen er ny, langt i fra, men 8 år nyere og i utgangspunktet ett mer eksklusivt merke, kjennes. Det er i dag ett eksklusivt merke, men de var en av de som var tidligere ut med det. En VW Passat. Jeg lander stadig tilbake til det. Krysser alt jeg har og håper jeg er like heldig med den som med andre gamle bilen jeg har kjøpt.
Har hatt 2 foto oppdrag også. Jeg ble så overrasket over det, og at de hadde lagt merke til min stil ved tidligere fotografering. Ingenting gleder meg mer enn at noen ikke tenker bare knips bilder, men at de har lagt merke til hvordan. Mye arbeid er det også. Bildefilm med musikk skulle de ha også. Bare gøy er det!
Ikke nok med det, jeg måtte oppi lift for å ta bilder der i fra. Jeg har høydeskrekk! Men jeg tok utfordringen, med godt sug i magan 15 meter. Det ble ikke så ille å stå der oppe faktisk. Men jeg ble bare middels fornøyd med bildene der i fra. Erfaring å ta med seg videre. Mye reklame for mine bilder ble det også, og mulig ett oppdrag til.

Nå ser jeg fram til en spenning til om noen dager...
Foruten alt dette så er det jo valper da. Sissi er ikke så flink, vil helst ikke gi de mat eller noe. Så jeg har litt å drive med der, underholdning, sosialisering, miljøtrening... Så gjenstår det å se om noen vil ha disse skjønne skapningene. Om 2 uker er de klare.

Til salgs

Må man så må man, snart finne noen gode eiere til de små vidunderne.

Dvergdachs valper til salgs

Spenning i vente

Neste uke skjer det så mye spennende at jeg får en knute i magen når jeg tenker på det, og det gjør jeg veldig ofte. Og så er det bare det at jeg kan ikke si så mye om sakene enda. Det er ille å si A, og ikke kunne komme med hele alfabetet. Det ene jeg skal er å overvinne min egen frykt laaangt over mine grenser, heldigvis at det ikke tar lang tid. Tror jeg ;)
Over til mer dagens fakta. Valpene er blitt 4 uker. Det er så herlig nå som en får respons, de begynner å leke, og viser at de er glad du kommer.
Det vanskelige er at jeg har sååå lyst å beholde en! Samtidig som jeg håper de blir solgt. Og at de får det bra de neste 14 år. Noe av det ansvaret står jo på meg.

Fasinert

Kan ikke la være å beundre hundeverden. Instinktene til mor og barn er utrolig. Den rivende utviklingen fra dag til dag. På 2 uker har de gått opp rundt 300 gram, øyer begynner å åpne, personligheten begynner å tre mer frem. Personligheten så jeg samme sekund de kom til verden forresten. Den er ikke endret enda, bare sterkere. Første er en rolig rund gutt, andre en midt i mellom, og den siste er en mer krevende gutt. Han er den som beveger seg mest og sutrer høyest og lagt på seg mest.
Sissi er smålei iblant, legger seg ett annet sted, men hun er på plass når det kreves. Det hender en valp har forvirret seg et annet sted enn diende brødre, og da gjør hun ingenting med det. Det liker ikke bestemor, og er på pletten straks og "redder" den vesle. Jeg er ikke helt sikker på om jeg tør la dem være aleine hjemme noe særlig enda altså. Hendt jeg har kastet meg avsted til Gol en kjapp tur, men da ser jeg på klokken hele tiden og stresser på. Sikkert helt tullete, men...
Se de søte rumpene da!