03.11.2014

Englevakt

En mor er alltid redd det skal skje barna noe.
Jonny kom hjem og inn til meg. Han sier kom ut. -Ja sier jeg, men nå spiser jeg. -Jeg har vært på taket sier han. -Det surret ikke så mye i mitt hode da jeg tenkte at jeg har ikke hørt han på taket, hvilket tak? -Kom ut.
Ja så da gikk jeg ut da. Jeg ser han har parkert ved inngangen, men ser egentlig ikke. Kameraten hans sto der, så jeg sier hei. Han svarer -"det gikk ikke rundt så fort". Så ser jeg en bulk på bilen. -"Har dere gått rundt med bilen, DEN bilen???!! RUNDT på taket???!!" Jeg ser at fronten har hengende støtfanger, lykter og speil er av, bulker i panseret, reservedekk på. -"jammen dere kjørte den hit??" -"ja, kranbilen dro oss opp på veien, og så skiftet vi dekk og vi kjørte hit". -"jammen DERE da?? Dere satt i bilen og bilen gikk rundt?? Like hele??" -ja, de hadde ikke en skramme og ikke vondt noe sted. Den rullet sakte rundt og landet på hjulene".
Det gikk ikke helt inn i mitt hode. Bilen så jo ganske bra ut. Jeg så for meg at da burde taket vært nedtrykket og vinduer knust, men det var på plass. De fortalte videre at dørene hadde sprettet opp og smelt igjen. Mobiltelefonen som lå i midtkonsollen hadde kommet i klem i døra. Da jeg fikk se den i tusen småbiter, nesten klippet i to, begynte jeg å ta det innover meg. Ikke at hverken bil eller telefonen var viktig, men at de begge sto her uskadet, og det gikk opp for meg hvor gæli dette kunne gått. Så glad for at bilen var så solid at ingen av de ble ødelagt. At ingen ble knust slik som mobilen. Jeg fikk hjerteklapp og ble skikkelig kvalm. Måtte bare få samlet meg litt, fortrenge det som kunne skjedd og heller bare fokusere på hvor utrolig heldige guttene var. Hvor heldig jeg var.
Første snøfallet, snødd hele dagen, og bakdekkene var gamle. Han skulle kjøpe nye dekk, men hadde satt på disse inntil videre, de var jo bedre enn dem han hadde brukt året før. Men det er bare det at dekk har ikke brukbar gummi når de er eldre enn 5 år.
Jeg spurte han om hva han hadde lært av dette. Jo, han forsto nå hvorfor jeg sneglekjører i slikt føre, heheh...og mitt stadige gnål om dekk er det en grunn til. Han hadde ikke kjørt i mer enn 50-60kmt fordi han visste om dårlige bakdekk. Det gikk seint opp for han også hva som egentlig hadde skjedd med dem og at de var så heldige.
Bilen har nå fått litt oppretting, dekk er bestilt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Velkommen

Velkommen til min blogg.
Her vil det være om små og store hendelser, med og uten hund.
Til hjemmesiden: Desteny Rock