Dame...??

At jeg ikke bare kan holde kjeft!
I kveld var vi som bidro mest på veterantreffet invitert på Pizza på Hjørnet. Flere ganger i det siste har jeg tatt meg i at jeg ikke kan skjerpe meg! I kveld skulle jeg virkelig ta meg sammen. Kledde meg litt dame, grudde meg litt til møtet. Jeg kjenner vel ingen der.
Vi ble 15 til bords. Det ble tatt opp litt om treffet, før og etter og for neste år. Jeg fikk god applaus for jobben jeg hadde gjort med bildene. Noe som er litt pinlig i øyeblikket, men veldig godt å få.
Det var heldigvis par damer til med der, men mine "naboer" ved bordet var menn. Praten gikk løst og greit, pizza`n var god. Ingenting å grue seg for.
Men så er det det da, at jeg lar meg rive med etter hvert. Det blir bil prat, og jeg henger meg med. Typisk!
Det har blitt mye bil i det siste da jeg har vært på oppdrag for to treff, og har hatt ett privat oppdrag etter det, og nå dette møtet. Normalt at det blir bilprat, men jeg kunne da beherske meg litt når en har tippet godt over 40 år.
I ungdommen var bil interessen stor, og det ble mye bil med gjengen. Litt mer voksen ble en skikkelig amerikansk veteran investert, og det ble endel cruising og noen treff. Jeg har til og med laget nye seter i en Ford fra år 1929.
I godt voksen alder jobbet jeg i bil bedrift. Skiftet dekk selv, sjekket og fylt på olje, vann, bremsevæske, målt frostvæske..ja slike ting som egentlig alle kjæringer skulle ha greid selv ;)  
Jeg har frem til dags dato ligget opp ned i framsetet for å reparere noe, og for å montere cd spiller selv. koser meg glugg i hjæl når jeg får se på crome og riktig linjer og høre riktige lyder på visse kjøretøy. Men greier jeg meg med å si at den var fin? Neida, graver og spør, snakker om det ene og andre om kjøretøy. Jeg glemmer totalt at jeg skal være dame og bare bemerke den fine fargen. Blir flau av meg selv i etterkant, nå er det på tide å være i 40 årene.
Det hender at jeg tenker det ellers også, ikke bare når det gjelder bil, men også andre ting som normalt mannen i huset "bør" ta seg av. Men jeg har ingen mann, og jeg veit jeg kan greie det sjøl, så da fikser jeg selv så langt det er mulig. Og ikke minst kunne jeg kledd meg mer dame oftere også, kanskje snart på tide å fikse håret....?
Nesten identitetskrise dette, tjiihii. En får væra som en er da en ikke vart som en sku ;)