Sprekkeferdig

Jeg kan ikke og vil ikke røpe noe før jeg veit at oppdraget er vel gjennomført. Må vente 4 dager til, og det er lenge det!
Har hatt et kjempe stress press noen dager nå, tror det er Norges rekord i kjapphet i denne grenen, må kalle det for det enda ;) Resultatet og dommen faller snart, var innsatsen god nok?? Jeg er sprekkeferdig for å spre budskapet, og av spenning, og nervene ligger utenpå kroppen.

Omsider beit jeg i det sure eplet og innså at jeg er totalt ubrukelig som napper. Jeg reiste til en som er dachshund oppdretter og dommer. Han rettet på mine nappefeil så godt det lot seg gjøre, og hun ble så fin!! Vi skal en tur til for å justere litt rett før utstilling. For nå har jeg fått lysten tilbake.
Han slapp ut alle sine dachs, og det er en opplevelse i seg selv. Jeg kjenner ikke til andre raser som kan vise slik lykke over nye folk og som viser så mye personlighet på få sekunder. Herlig!

På hjemveien måtte jeg stoppe flere ganger for å ta bilder. Himmelen var så vakker! Så intens!

Turen nedover var så varm at vi måtte stoppe for et bad. Bilen min er ikke akkurat en luxus variant i kjøling, og burvifte er ikke all verden heller.

Nå har sommeren virkelig vært sommer noen uker, det er nesten så den må overdrive etter en heller så tragisk start med bare kulde og regn. Så en kveld måtte jeg bare få litt friskere luft, og ville til fjells. Ikke store utfordringen til Syningen for de fleste, men for meg er dette mer enn nok. Men opp skulle jeg!

Det er ikke så enkelt å gå når en ikke finner skikkelig sti, har en sporhund som går hit og dit, over og under, i tillegg til denna skrotten jeg bor i da. Men til topps kom vi.

Utsikten var flott, og sola laget en flott dis over fjellene i det fjerne.

Sissi har ikke høydeskrekk i det hele tatt, og alt måtte sjekkes. Hun hadde ikke tid til pause, mens jeg lå som ett slakt og var bekymret for veien tilbake.

Solen begynte å ta kvelden...

Fra denne utsikten så jeg en sti ned igjen, og det gikk kjempebra å gå den.

Reven er en dust!

Så har vi  vært med på kunst hi kurs/trening.
Litt skrekkblandet fryd, både for meg og Sissi. Vi var førstemann så jeg ante ikke hva jeg skulle forvente. I kassen med reven, var det tre "vinduer" med gitter. Lukten var ikke god, det var vi enige om. Jeg la meg på alle fire for å virkelig bække opp henne, men hun var totalt uinteressert! Dempet signalene, selv om reven stirret med store øyne. Mye mer gøy med barna som lekte et lite stykke unna.
Så tok læreren en liten kvist å lekte med på bakken foran reven, hun ble litt mer nyskjerrig. Og så tok hun endelig støtet, neimen om reven skulle få den kvisten nei! Men det var kun ett lite støt. Da fikk hun massevis av skryt klapp og tjoho. Så tok vi henne bort, bra å avslutte positivt.
Så var det andre sin tur. Jeg fikk hakeslipp da neste hentet hunden sin. Den sto på to, dro eieren med seg i stroppen. Kom til kassa med reven og tok helt av! Hunden sluttet ikke, så den måtte fjernes for hånd. Den har heller aldri gjort dette før, men var hissig ja.
Samme skjedde med de andre. Bare jeg som har lydig hund som trippet fint i båndet og var totalt uinteressert.
Det var vår tur igjen, så jeg hentet henne i bilen. Samme rolige Sissi da også. Men omsider ga hun ett støt mot reven, og avsluttet like brått som hun begynte. Så fikk hun prøve å stå i banen/gangen mens hun kunne se på reven, jeg satt ved siden av å skrøyt uhemmet av denne fisefine jakthunden. Hun var flink og godtok å stå der, så da prøvde vi igjen utenfor reven. Hun ga ett godt støt, og avsluttet.
Mer forsøkte vi ikke denne gang, det ble mer enn nok nytt for oss denne gang. Men jeg skal innrømme det er litt pinlig å ha en dachs som ikke er på høgget, dem er jo kjente for å ikke gi seg. De andre tok jo helt av, og ga seg ikke før dem forlot stedet. Det som er positivt med at hun jobbet som hun gjorde, er jo at hun klarer å slå på og av i stede for å øke og øke, blokkere meg og alt.
Ganske skummel en slik bane. Først inn på siden, følge banen helt rundt. Ett sted inni banen er det ett lite stykke smalere åpning å komme seg gjennom, og så godt under bakken, før dem må hoppe 60 cm opp i en "brønn" for å komme videre, støkke reven, og stoppe, før hunden skal snu og komme ut igjen.
Dette ligger så fjernt framfor oss, og mye trening skal til. Ingen prøve i år vil jeg tro.
Jakt og fiskesenteret på Flå er flotte greier, håper mange vil bruke dem.