Har hatt et kjempe stress press noen dager nå, tror det er Norges rekord i kjapphet i denne grenen, må kalle det for det enda ;) Resultatet og dommen faller snart, var innsatsen god nok?? Jeg er sprekkeferdig for å spre budskapet, og av spenning, og nervene ligger utenpå kroppen.
Omsider beit jeg i det sure eplet og innså at jeg er totalt ubrukelig som napper. Jeg reiste til en som er dachshund oppdretter og dommer. Han rettet på mine nappefeil så godt det lot seg gjøre, og hun ble så fin!! Vi skal en tur til for å justere litt rett før utstilling. For nå har jeg fått lysten tilbake.
Han slapp ut alle sine dachs, og det er en opplevelse i seg selv. Jeg kjenner ikke til andre raser som kan vise slik lykke over nye folk og som viser så mye personlighet på få sekunder. Herlig!
På hjemveien måtte jeg stoppe flere ganger for å ta bilder. Himmelen var så vakker! Så intens!
Turen nedover var så varm at vi måtte stoppe for et bad. Bilen min er ikke akkurat en luxus variant i kjøling, og burvifte er ikke all verden heller.
Nå har sommeren virkelig vært sommer noen uker, det er nesten så den må overdrive etter en heller så tragisk start med bare kulde og regn. Så en kveld måtte jeg bare få litt friskere luft, og ville til fjells. Ikke store utfordringen til Syningen for de fleste, men for meg er dette mer enn nok. Men opp skulle jeg!
Det er ikke så enkelt å gå når en ikke finner skikkelig sti, har en sporhund som går hit og dit, over og under, i tillegg til denna skrotten jeg bor i da. Men til topps kom vi.
Utsikten var flott, og sola laget en flott dis over fjellene i det fjerne.
Sissi har ikke høydeskrekk i det hele tatt, og alt måtte sjekkes. Hun hadde ikke tid til pause, mens jeg lå som ett slakt og var bekymret for veien tilbake.
Solen begynte å ta kvelden...
Fra denne utsikten så jeg en sti ned igjen, og det gikk kjempebra å gå den.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar