TTT

Ting Tar Tid!
Helt utrolig hvor tidkrevende det er å pusse opp ett gammelt kjøkken. En ting er å tømme og rive, alt skal ut. Ett lag med vegg, gulvbelegg, lister, ledninger, innredning, rør. Så er det pussing før fornyelsen kan begynne.
Hverken sønn eller jeg har erfaring med så drastiske tiltak. Men full av mot og optimisme fungerer det lenge. Det er bare det at det er så varmt! Solen steiker og det ligger på over 30 ute, stort sett vindstille. Jeg takler så dårlig slik varme. Men det er vel egentlig ulovlig å klage på det.
Har fått gjort litt da. Malt taket, sett opp ny vegg, listet tak og vinduer. Mye tenking om løsninger eller tilpassing. Nå er gulvet klart for belegg. Vi har i tillegg revet ned en liten bod i gangen, funnet den gamle inngangen til kjøkkenet, og tettet igjen en.

Pus er friskmeldt. Av meg, så jeg håper virkelig hun er frisk nå. Hun ble så glad for å slippe ut! Så nå har jeg fått gjort om sjukestuen til valperom. Først en skikkelig nedvask. Så lagt gulvbelegg og fikset litt på en vegg. Laget stor valpekasse og litt utstyr er funnet fram.
Sissi liker slett ikke denne varmen, enda hun egentlig digger sol. Begynner å bli drug, og trappene er druge å gå nå. Bare knappe 3 uker til nå.
Tirsdag klikket jeg i vinkel, får så å gå rett i sorg. Att det er mulig å være så stutt!
Siste valpekursdag på Torpomoen. I all ha det bra og lykke til, så blir en litt distre. På tur hjem skimter jeg i speilet noe svart som flakser bort fra bilen, men tenker ikke mer på det. Kommer til Gol , slipper Tove og Ian av. Kjører litt til, og kommer på at jeg må skru på lyden på mobilen. Hvilken mobil??!! Den som ligger på taket på bilen? Nei, det var den som flakset av bilen ett sted på riksveien fra Torpo ett sted!
Kan tro jeg bråsnudde nesen oppover igjen ja. Ett sted på disse 2 milene skal den finnes. Jeg tenkte igjennom hva jeg har lagret på den, og på hvordan jeg skulle få råd til en ny tilsvarende. Med den trafikken som var da sier det seg selv at den ikke har overlevd. Jeg kjørte sakte for å speide i veikanten om jeg så vrakrestene, helt opp til Torpomoen. Jeg var ute av bilen noen ganger, og gikk også. Men jeg husket ikke hvor jeg så dette svarte i speilet. Så jeg tok noen dype åndedrag og satte sinne til side. Så for meg veien til Gol, kjente på magefølsen. Så kjørte jeg nedover fra Torpomoen igjen. Stoppet der jeg "kjente" at den var, og gikk ut på veien. Der lå dekselet! Jeg håpet virkelig jeg i det minste fant sim-kortet, så jeg lette videre. Fant mange vrakrester godt spredt over alle kanter. Trailere og busser suste forbi. På andre siden av veien ett godt stykke fra andre smådeler, lå noe av innmaten med som kortet! Til og med batteriet. Det hadde noen bilspor på seg, men helt.
Sopte sammen delene for å ta med hjem til en mental begravelse. Det som var lagret i tlf, kan jeg overleve. Bare huskelappene mine der er dritt at forsvant, jeg husker jo ikke hva som står der :/
Kort og greit, har fått meg ny telefon, rykende fersk modell. Det ordner seg for snille jenter, bare tempen av irritasjon i topplokket synker litt først. Helt utrolig hvor stor utvikling det er på disse mobilene, det er jo "bare" 2 år siden jeg fikk ny.
Har hatt nok uflaks for en stund, så håper det har snudd nå.