Julespirit

Deilig å kjenne at jeg gleder meg til jul. Ingenting spesielle forventninger, men jeg koser meg her. Gjør som jeg vil, pynter og pusler på. Jeg ønsker alle mine venner en riktig god jul.

Dvalen er over

Plutselig er det blitt Desember!
Litt snø, og par dager med kulde nå.
Gleder meg til jul i år. Sønn min og jeg skal ha julaften hos meg, og vi skal virkelig kose oss. Lenge siden jeg har vært såpass glad for jula, selv om jeg har lite familie og slikt som gjerne følger julen med.
Jeg fikk plutselig opp øya for meg selv for litt siden! Og det var ingen positiv greie.
Mesteparten av dette året har gått med til å overleve, danne et nytt liv, masse tjohei, levd fra dag til dag. Nok til at jeg ikke har sett MEG.
Men så nå har jeg sett meg. Og det var ikke mye pent syn desverre. 10kg større av meg. Og jeg ser helt anderledes ut enn ha jeg kan huske. Hvor ble jeg av??
Så begynnte jeg å granske meg selv som person, for det måtte vel finnes ett bedre indre...? Men hvem er jeg? Det jeg var glødende opptatt av før, er ikke der lenger. Jeg har ikke vært aktivt i hundemiljøet på snart ett år! Og jeg har faktisk blitt ganske så usosial også. Ja, mye anna også er blitt borte på veien. Så nå tenker jeg at jeg må få satt igang meg, og livet.
Vel, tiden får vise. Jeg har våknet av dvalen, og har fått nok energi til å tenke på saken, i det minste. Og jeg har det bra slik ellers.

Siden sist

Jeg er så lettet over at de to Setterene til Sissel har kommet til rette! 10 dager uti snøen.
Så mange som var med på leitingen, og ingen tegn til funn. Men så dukket dem omsider opp på en hytte.
Sissi og jeg var blant annet på Lyseren for å leite.
Jonny har jobbet noen uker i Kirkenes, det har gått bra. Fortsatt et sjokk for meg at han dro, så kjær han er i bygda si.
Lørdag var jeg på fest i lokalet på Bromma. Kjempetrivelig! Det som er synd er at jeg får så lyst å danse. Jeg dristet meg til en forsiktig dans, og det gikk bra. Men er så rett jeg skal bli sittende fast i en "sving-stilling".
Hittil i vinter har det svingt veldig i temperaturer og vær. Mange kuldegrader og mange varmegrader, snø og regn...Ikke lenge til advent nå.
Lurer på hva som skjer julaften...den blir uansett bedre enn i fjor ;)

Vinter

Så er vinteren her, alt for tidlig!
Lørdag var Sissi og jeg i Tunhovd med Oslo Hundeskole, det ble tur, sprint og trening. Bål var det også, det er alltid koselig.

 

Det var snø på fjelltoppene, og litt på vei opp. Vakkert.

 

 

 

Men i løpet av neste døgnet kom vinten, og i uka har det vært opp i mot 20 kalde i dalen. Det ble snømåking og isskrape i hendene så alt for tidlig.

 

Jonny sjokkerte mor da han uventet reiste til Kirkenes for å jobbe i to uker! DET er langt fra mor det! Men det ser ut til at det er en positiv opplevelse, men det har vært hardt å jobbe ute i storm og med bare to timer dagslys. Blir godt å få han hjem om 3 dager.

Bokarm

Nå har jeg lest flere bøker på rappen, og har fått det jeg kaller bokarm. Ligge og lese med tung bok krever sitt. Pleier å ha en god pause i mellom hver bok, men nå måtte jeg bare rett over på ny, og er veldig spent på neste bok.
Sissi skal bli nappet av ei dreven dame som er i dalen i blant, vi har bare ikke satt av tid enda. Har nappet mye selv, men et skikkelig skippertak trengs nå.
Vinteren har nærmet seg med stormskritt, men jeg har fått tatt endel bilder av høsten nå, så nå venter jeg på nytt motiv. Tiden har gått så alt for fort! Jeg har ikke fått gjort noe av det jeg planla i sommer, men litt av det jeg planla for høsten, og er nå spent på vinteren. Plutselig jul, er foresten godt på vei med gavene, så er det noen bursdager, og vips påske. Vel, er lov å håpe på at tiden går fort i vinter også.
Laget mitt første lerret, kjempefornøyd :-)

Høst

Det ble plutselig høst! Ingen mjuk overgang til 0 grader, høstfarger og mørke. Det ble bare høst fra en dag til en annen. Ikke at det har vært varmt og sommer heller...
Høst er egentlig en fin tid, koselig inne, fine farger ute som er ekstra pene i solen. Men det er tanken på at det er snart vinter som er tung, og det ligger an til tidlig snø.
Har vært endel ute og tatt bilder. Det er måten å koble av for meg, og det har jeg trengt i en travel tid. Sissi har vært i hundeparken, og hun er så flink. Ikke noe knuffing, ulydighet, eller klenge for andre. Ser at jeg har gjort noe riktig med oppdragelsen og oppfostringen :-) I dag tok hun årets siste badetur i Rukkedøla.

Foto

Nå har jeg laget egen side på facebook, Kristins Foto. Det er for å samle mine bilder jeg synes er fine motiv, for å lære av meg selv, og for at jeg lettere når ut til folk som kanskje vil gi meg ett oppdrag eller vil kjøpe bilder i ramme eller lerret. Er lov å håpe.
Det er også for å øke kreativiteten, den har vært i dvale en stund.
Så gå inn på siden, huk av for liker og del siden.
Nå er det veldig høst ute, kaldt og snøen har vist seg i landet. Håper det blir mange fine dager lell, med masse fine farger.
Det koselige med høsten er å tenne lys. Jeg har lykter på trappa, lys på bordet... Det mindre koselige er at det er snart vinter. Liker ikke vinter jeg, før i februar.

Ooooptimist!

Det er ikke lett å være optimist. Evig optimist (ikke meg) blir påstått av noen, jeg tror ikke det finnes noen som er det. Og jeg tror noen ikke vil innrømme at dem ikke er optimister... jaja, jeg var veldig optimist her en dag!
Fikk det for meg at jeg skulle gå stien opp til Bringenatten, det er det det heter...? Vel, opp til senderen oppi her. Jeg gikk en time, men fant ut at med det tempoet vi hadde, kom det til å gå laaang tid, noe vi ikke hadde denne dagen. Vi er Sissi og jeg.
Nå skal jeg ikke bare skylde på henne, men alt det hun har å gjøre på tur så går det lang tid. Hadde ikke med langlina, så hun viklet seg inn her og der, og jeg måtte i kratt for å løse det. Men vi fikk da litt trim, bedre lykke neste gang.
Ett sted i jungelen her snudde vi.

Sissi finner dyrespor

 

 

Sissi i nok ett hull, tror hihund er mer riktig for henne. Så vi må gå opp til prøve

til våren

 

 

Mange farger begynner å dukke opp med hint om høst

 

 

Og så har vi evig vakre Rukkedøla

 

 

Det var den turen.

Nå er jeg på utkikk etter en liten jobb, må vel prøve på igjen. Ikke veldig optemist når det gjelder å få jobb da men...

 

Lykkesmed

Jeg tenker alt for mye. På alt! I blant er det kjekt å blogge litt om det, noe må jeg holde helt for meg selv.

Det har tatt tid å komme dit jeg er i dag, ikke så lang tid...men åtte måneder. Egentlig 41 år. Men det er siste månedene jeg må se på nå fordi dem har vært veldig viktige.
Først tok det meg 5 mnd bare for å hvile, komme meg etter sjokket og alt det tøffe jeg måtte igjenom. Tenkte under veis at dette orker jeg ikke, jeg kommer ikke videre med livet uansett, det blir ikke bedre. Jeg har måttet starte på nytt og på nytt, igjen og igjen.

I det seinere har jeg forsøkt å få fram det som er positivt, eller lærdommen av det hele.
Jeg har overlevd hver gang jeg måttet starte med tomme hender, jeg har greid å stable meg på beina etter hvert slag. Jeg har lært at greier jeg det, kan alle det. Jeg har aldri vært redd for å gjøre det heller, jeg har jo gjort det flere ganger- frivillig.

Det er begrenset hva jeg kan få til av det jeg har lyst å gjøre, brenner for, og opplevelser. Men jeg kan tenke at det kommer når tiden er rett, jeg må bare vente litt. Jeg forsøker å fylle ventetiden med andre ting jeg faktisk kan gjøre. Ikke altid lett å finne erstatninger, når jeg ønsker å gjøre helt andre ting.

Det har også gått opp noen lys for meg. Hvorfor ting skjedde, og hva jeg fant ut av under veis. Blandt annet at magefølsen min har nesten aldri slått feil, intuisjon. Ikke instutisjon! For i blant blir jeg innestengt, det er å overse hva som egentlig er rett for meg, overse det er suller seg inn i, ser ikke at det er negativt og påvirker på en dårlig måte, det er intutisjon.
Intuesjon er når du tillater deg selv å kjenne på følsene, la dem komme frem. Vurdering. Kjennes noe feil, kan jeg gjøre noe med det...

Jeg stusser ofte over en ting, flere faktisk. Det sies at alt har en mening, og at en skal lære noe av det. Jeg mener jeg snart må være utlært nå. Det kan umulig være noe jeg ikke har opplevd, vært igjennom. Skal det ingen ende ta? Jeg har ikke fått til noenting, jeg har ingenting i en alder av 41. Ingen ting. Kanskje det er ting, ingen ting jeg skal ha - ting. Kanskje det er det som er meningen. Jeg har egentlig mye. Jeg har lært så mye, erfaringer, opplevd så mye, jeg har livets skole. Ikke mange har det jeg har, og kan heller ikke bidra for andre når dem ikke har denne "utdannelsen". I tillegg har jeg flere personlige egenskaper som ikke alle har, noe av det er jeg ikke klar for å si høyt til alle.

Jeg stikker hånden inn i et vepsebor her nå... Mange skriver om sin hund, bare det. Hva dem har gjort, resultater, treninger osv... Noen elsker jo dette, har full forståelse for det. Men har dem ikke annet liv, har dem ikke tanker om andre ting...sjuler dem sitt egentlige jeg og sitt liv med å la det dreie seg om hund.

Noen jeg kjenner, greier ikke å være aleine, er det litt stillhet må dem snakke i telefonen. Eller gjøre seg opptatt med prosjekter o.l. Er det fordi dem ikke tør kjenne på følsene sine, eller ikke klarer å slappe av og bare være en stund.

Det er mange ting jeg helst ikke vil gi slipp på, eller tørre å gjøre det. Bare la seg drive av hjertet, leve ut drømmer...Men det er ikke til å ungå at økonomi styrer mye av det, slik er det bare. Men tenk tanken på å bare gi seg lov til å gjøre det...hadde vært deilig. Går det an å oppfylle ønsket? Ett steg på veien mot ønsket. Ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.

Jeg har mange utfordringer enda, lang vei å gå. Veit ikke når jeg får det livet jeg fortjener, men et sted i riktig retning, er nærmere målet. Jeg prøver å være min egen lykkesmed.

glede og sorg

Jeg har det på mange måter bedre enn på lenge! Men sliter på med litt av hvert.
Nå må jeg ned i vekt! Det er søren ikke enkelt. Jeg har latt det hele gått for langt. Har stadig hatt grunner for å kose seg ekstra. Nå må jeg prøve å snu, finne grunner til å ikke kose seg på samme måte. Føler det er en slags sorg...rart med det. Det er så mange mat-godteri som skal bort, og jeg kommer til å savne det veldig.
Det har vært en dårlig sommer, kaldt og vått. Har håp om at august blir mye bedre. Det er snart høst!
Jeg har ganske vegring på å gå tur i regnet. Det er bare regntøy som skal til, men...
Det har i allefall vært mange fine himmelskuer i sommer. Her er enda et bilde